Bloggnorge.com // Peise rundt i verden
Start blogg

Peise rundt i verden

Marie Kvalheim Nilsen

Kategori: Kambodsja

Mann mot natur

Kategori: Kambodsja | 4 kommentarer » - Publiser onsdag 26. februar , 2014 kl. 20:18

For en uke siden leide vi oss lettmotorsykler i Kratie og kjørte østover, nesten 200 km til provinsen Mondulkiri. Denne provinsen er den desidert fattigste i landet. I tillegg er det den minst befolkede. Vi har hørt at så lite som 48 % av befolkningen kan lese i denne delen av landet. Under oppholdet bodde vi på tree lodge bungalows og møtte masse nye mennesker. Dagene gikk med til markeder i «byen» (Sen Monorom, 10 000 innbyggere), et besøk på en lokal skole, mange interessante  samtaler på verandaen, besøkt diverse fossefall og ikke minst brukt motorsykkelen til å kjøre rundt på oppdagelsesferd gjennom fantastisk landskap og landsbyer. Byen ligger 800 m.o.h, så for første gang siden november så frøs vi. Vi har blitt så vant med den intense heten her nede, at i 20 grader på verandaen måtte vi pakke oss inn i fleecepledd og kaste i oss te.

Her kommer en bildekolasj fra roadtrippen vår og oppholdet i og rundt Sen Monorom.


På vei til Mondulkiri


DSC07417

DSC07432

DSC07440

DSC07465

DSC07459


DSC07496

Vi skaffet oss straks en kompis på hostellet


Tur til fossefall
Her var vi sammen med en dansk-brasilianer som har tatt de bildene vi begge er på.

DSC07536

Kambodsjas distrikt-veier består av grus med rød sand. T.o.m Øyvinds skjegg ble rødere.

 Noen koselige damer som solgte oss bananer

Noen koselige damer som solgte oss bananer

DSC07609

DSC07642

DSC07625

DSC07667

Mann mot natur

Mann mot natur

DSC07819

DSC07836

DSC07872

DSC07844

DSC07867

Denne skapningen krasjet rett i halsen min

Denne skapningen krasjet rett i halsen min

DSC07911

DSC07815

G-sport reklame

DSC07690

DSC07757

DSC07794

Besøk på lokalskole
Fantastisk projekt. De rike barnas skoleavgift subsitierer de fattiges barnas skolegang. Den britiske engelsklæreren på bilde,
Brian Little, arbeider frivillig på skolen

DSC07951


På tur i distriktet

Funfact om trafikken i Kambodsja (Quote fra Lonely Planet, Cambodia); «If there are roadrules in Cambodia it is doubtful that anyone is following them. Size matters and the biggest vehicle wins by default. The best advise if you drive a car or a motorcycle in Cambodia is to take nothing for granted and assume that your fellow motorists are visually challenged psychopaths.»

DSC07936

DSC08179

DSC08300

DSC08036

DSC07559

DSC08134

DSC08155

DSC08011

Elefanter brukes til jordbruk i øst-Kambodsja

Elefanter brukes til jordbruk i øst-Kambodsja

DSC07977

DSC08005

DSC08054

DSC08082

DSC08105

DSC08071

DSC08248

DSC08226

De

Med lite kunnskap om miljø og klimaproblematikk på landsbygda, livnærer mange seg av å hogge ned skog. Derretter blir det kuttet opp og lagd i store vedovner for å produsere ettertraktet kull. Senere settes det fyr på det nedhogde område,  for å lage ny fruktbar jord.

DSC08320

DSC08322

DSC08361

DSC08454

DSC08271

DSC08289

I natt skal vi ut å fly igjen. Første gang på lenge.
Målet er Nepal! Her venter Yak-ost, Yak-ull og Himalaya.

Annonser

Kyr og gravferd

Kategori: Kambodsja | 7 kommentarer » - Publiser tirsdag 18. februar , 2014 kl. 12:19

Bildekolasj fra utflykter rundt Kratie-privinsen i «the wild east of Cambodia»

Koh Trong
Byen Kratie ligger ved en av verdens største elver; Mekong. Elva gir livsgrunnlag for hele 90 millioner mennesker og renner gjennom Kina (Tibet), Laos, Myanmar (Burma), Vietnam, Thailand og Kambodsja. Vi tok en trebåt ut til øya Koh Trong, som ligger midt i Mekong, og leide sykler. Fantastisk hærlig øy, med fantastisk mange kyr.

Ombordstigning

Ombordstigning. Finn willy!!

DSC06983

Veien opp av elva

Veien opp fra elvebredden

DSC06948

DSC06490

DSC06872

DSC06531

DSC06519

DSC06525

DSC06634

DSC06494

Hun synes ikke jeg var anstendig nok kledt og fiklet og dro i BH og klær til hun var fornøyd :)

Hun synes ikke jeg var anstendig nok kledt og fiklet og dro i BH og klær til hun var fornøyd :)

DSC06487

DSC06894

DSC06897

DSC06910

DSC06903

DSC06841

DSC06680

DSC06771

DSC06504

DSC06699

DSC06705

DSC06615

DSC06611

DSC06922

DSC06779

DSC06454

DSC06719

DSC06891

DSC06968

DSC06742

DSC06729

DSC06761

De fisker

De fisker

DSC06855

DSC06803

DSC06664

DSC06776 DSC06436

DSC06534

DSC06711

DSC06590

DSC06879

Motorsykkeltur
Denne dagen leide vi en lettmotorsykkel og kjørte nordover i provinsen. Vi var bl.a i en landsby hvor vi badet i Mekong. Da vi kjørte videre ble det plutselig trafikkkork, midt ute i en særdeles bondsk landsby. Masse hvitkledde mennesker blokkerte gaten og det strømmet mennesker og kjøretøy innover på en av kjerreveiene. Jeg ble så nyskjerrig av vi måtte stoppe sykkelen. Ved å kamuflere meg så godt jeg kunne og prøve å overbevise alle rundt meg om at jeg tilhørte nettopp her fulgte jeg etter kaoset. Det ble fort ganske tydelig at det visst nok ikke hadde vært så veldig mange hvite mennesker å trådd på denne stien tidligere. Folk stirret og snudde seg, men alle på en vennlig måte. Etter halvannen km kom vi til et åpent område. Det var en gravferd. Vi ble vitne til en begravelse vi aldri har sett maken til. På en og samme sermoni skjedde alt som ikke ville skjedd i en norsk begravelse. Menneskene var gjennomført hvitkledde fra topp til tå – ikke svartkledde. Vi var omringet av latter – ikke ett vått øye å se. Barna sprang rundt og lekesloss, kastet steiner og ropte – ingen ba de sitte pent ned å tie stille. Stemningen var alt annet enn man ville funnet i en fullsatt kirke i Norge. Da kisten var senket gikk de hvitkledde rundt graven tre ganger i takt med høy skingrende folkemusikk som strømmet ut av lastebilen i bakgrunnen. Under hele seremonien hangden en høne oppned i et tre på området. Etter gjentatte forsøk på å forklare oss hva hensikten var, forsto vi det slik at hønen skulle slippes fri… for å ta med sjelen..? Den blir i hvertfall sluppet fri. Vi klarte ikke å finne noe om dette ritualet på internett.  I tillegg til alt kaoset fra før ble vi nærmest seremoniens midtpunkt. Alle stirret på oss, peket og lo. Dette var vi vant med fra før, ettersom man kulturelt sett ikke legger skjul på nyskjerrighet i Kambodsja. Men det var tydelig at dette var spesielt. Vi vurderte flere ganger å forlate stedet pga alt oppstyret vi skapte, men alle var så utrolig vennlige og imøtekommende. Slik vi generelt sett alltid har opplevd Khmerene, men dette var dratt ut i det ekstreme ettersom vi var inntrengerne i deres begravelse. Litt uti seremonien var det t.o.m en som hadde en aldri så liten tale om oss over roperten i lastebilen. Det eneste vi skjønte var ordet «farang» som er et uttrykk  på thai brukt om mennesker av europeisk opprinnelse. Også skjønte vi naturligvis da alle snudde seg for å se på oss samtidig for så å bryte ut i latter. Vi ble tilbydd masse drikkevarer og vifter mot den stekende solen (Dette er dessuten ekstraordinært spesielt med tanke på at en vanlig inntekt for landsyboerne er rundt en dollar dagen).  Noe så absurd og utrolig på en gang skal man lete lenge etter.

Sjarmør!!

Sjarmør!!

DSC07009

DSC07023

DSC07222

DSC07052

DSC07026

DSC07039

DSC07094

DSC07101

Var fakrisk veldig stri strøm i elva. Klarte så vidt å klamre meg fast

DSC07012

DSC07207

Den glade gravferd

DSC07270

DSC07375

DSC07310

DSC07377

DSC07384

DSC07300

DSC07397

En liten heiagjeng

Solnedgang i Kratie

DSC06990

DSC06994

Annonser

På godt og veldig vondt

Kategori: Kambodsja | 4 kommentarer » - Publiser mandag 17. februar , 2014 kl. 03:57

Sykkeltur og landsbyliv i Battambang

En av dagene i Battambang leide vi oss terrengsykler og syklet utover mot landsbygda. Vi besøkte et «fjelltempel» og en hule hvor røde kmher drepte og kastet ned tusenvis av «fiender av regimet». I tillegg fant vi oss en liten sti mellom grønne rismarker hvor vi syklet utover.
Landsbygda i Kambodsja er fantastisk og menneskene er utrolig vennlige.

DSC05481

DSC05483

Her ble de kastet ned. Omtrent 10 000 døde her.

Her ble de kastet ned. Omtrent 10 000 døde her.

DSC05496

DSC05495

DSC05609

Fjelltempel

DSC05553

DSC05593

DSC05535

pause i varmen

pause i varmen

DSC05648

DSC05656

DSC05697

DSC05710

DSC05675

DSC05807

Spiret i bakgrunnen er tempelet vi besøkte

DSC05772

DSC05779

DSC05820

DSC05854

DSC05797

DSC05799

DSC05874

DSC05841

DSC05886


Landsbyliv utenfor Phnom Penh

DSC06348

DSC06326

DSC06194

DSC06316

DSC06364

DSC06141

DSC06374

Tissepause

DSC06260

DSC06136

DSC06156

DSC06150


Markedsliv i Phnom Penh

DSC05910

DSC05911

DSC05914

DSC05917

DSC05920

DSC05989

DSC05936

DSC05930

DSC05928

DSC05969

Øyvind er lei av å vente

Øyvind er lei av å vente

DSC05954

DSC05935

DSC05933

DSC05973

DSC06008

Røde Khmer

Dette er det innlegget jeg har gruet meg mest til å skrive. Et innlegg som omhandler historien om røde khmer. Det er så mye å ta fatt i, så mye å skrive om. Da det nærmet seg turen for Kambodsja begynte vi å lete etter litteratur og dokumentarer om temaet. Jeg visste pinelig lite fra før og jo mer jeg gravde i historien desto pinligere ble det hvor uopplyst jeg hadde vært. Noe av litteraturen klarte jeg såvidt å fullføre, rett og slett fordi det ble for sterk kost. Men en av historiene som gjorde sterkest inntrykk var fra boka «først drepte de min far». Sønnen i familien, en 12 år gammel gutt, ble tvunget til å forsørge hele familien da faren ble drept. Arbeidsleiren de bodde i, hvor de arbeidet 15 – 16 timer om dagen, ga de noen riskorn to ganger daglig. Ettersom det ikke var nok å leve på måtte gutten ut å stjele fra maisåkeren, med livet som innsats. En kveld da jeg og Øyvind for moroskyld leste gjennom noen gamle mail, fant vi en jeg hadde sendt da jeg var 11 år. Jeg hadde skrevet til kusinen min for å spørre hvilke farger som var populære på sørlandet for å forberede meg til sommerferien…

Jeg bestemte meg for å skrive en enkel sammenfatning av røde khmer-regimet. Det vil gi mye mer liv og forklaring til bildene. I tillegg kan jeg lese det om igjen ved behov.

Røde khmer hadde lenge vært et politisk, kommunistisk parti i Kambodsja, men de hadde ikke flertall. Derimot utgjorde de den ene parten i borgerkrigen. De kriget mot Nol Gols-regjeringen. På samme tid hade Vietnam borgerkrig hvor kommunistene hold til i norddelen av landet. I frykt for at kommunismen skulle spre seg bombet USA i Vietnam (vietnamkrigen) og presset kommunistene lengre sørover. Til slutt krysset Vietnams kommunister den nordlige grensa inn mot Kambodsja go USA så ingen andre løsninger enn å bombe i Kambodjsa også. I forsøk på å utrydde kommunistene strøk en halv million kambodsjere med. Det var under disse omstendighetene at Røde Khmer, som hittil hadde holdt til på landsbygda, tok over makten. De marsjerte inn i byene med hvite flagg og erklærte seg selv som redningen i alt kaoset. Det kan være lett å forestille seg at et land med så mye uroligheter lengter etter noen som tar styringen. Partiet entret byene svartkledde og med ikonisk røde skjerf rundt hodet og geværer hengende over skulderen. De ble mottatt som helter og befolkningen jublet og hadde folkefest i gatene.

Det tok ikke mange dagene før partiet beordret alle innbyggerne i byene til å flykte ut på landsbygda. De trengte kun å ta med seg det aller viktigste ettersom de kunne returnere om tre dagers tid. Phnom Penh, hovedstaden, ble lagt øde. Med trusler om at USA kom til å bombe byene og at de kom til å trenge tid for opprydning la byboerne ut på flykt. En enorm folkevanding ut mot landsbygda. De heldigste hadde bil eller hest og kjerre, men dette var en sjeldenhet. De fleste la av gårde til fots med alt de klarte å bære i hendene. Noen gikk trillende på sykehussenger med familiemedlemmer, mens andre bar babyer eller geleidet syke og gamle. Om kveldene kunne man se tusenvis av bål langs veikanten. Familier porsjonerte ut matrasjoner og lå i klynger for å holde varmen. Langs hele folkevandringen marsjerte khmer-soldatene for å se at alle hang med. De som ikke hold ut dagesvis med vandring i stekende sol, ble etterlatt i grøfta. Soldatene skydde ikke tortur.

Dager, uker og måneder passerte og befolkningen innså at lovnaden om å returnere var løgn. Før de fikk utdelt en arbeidsleir og arbeidsoppgaver, skulle folkemengden renses for uvedkommende. Generelt sett var alle byfolk mistenkelige. Mange av de hadde utdannelse, var inetelktuelle og hadde vært militært eller politisk aktive i Nol Gols regjering. Bare det å gå med briller var tegn nok på intellekt.  Alle disse ble fortalt at skulle bli «reeducated», men ble aldri sett igjen. De med annen etnisk bakgrunn eller funksjonshemning ble også utrensket. Etter hvert lærte befolkningen å tie stille. De måtte lyve om fortiden sin, ikke vise noen tegn på intellekt eller språkferdigheter og måtte overbevise både soldater og alle rundt seg om at de var bønder, hadde drevet butikk eller hadde annen særdeles lite akademisk bakgrunn. Familier ble splittet – de sa familierrelasjoner gjorde deg svakere. Ankar (partiet) var nå familien din. Hele dagen, fra daggry til midnatt skulle det jobbes. Både barn og voksne måtte arbeide og det var jordbruk og spesielt rismarker som sto i fokus. Hele dagen holdt de på med grønnsaker og ris, men rasjonene var så små at man nærmest kunne telle riskornene. Mange søkte andre kilder til mat; Kakkerlakker, frosker, åler, sopp, makk. Til tross for dette gikk de konstant sultne. Ekstremt mange døde av sult, feilernæring og forgiftning etter å ha spist giftige planter. På sykehusene fantes ingen med kunnskaper, de var for lengst blitt drept.

Hele tiden hentet soldatene folk ut av landsbygdene. Flere og flere forsvant. Familiene til disse som forsvant måtte også fjernes for at det ikke skulle være noen som hadde hevntanker. Mange tvangsleirer var for opplæring av barn som skulle bli soldater. De ble fyllt med propaganda og lært opp til å kjempe med enkle våpner.

Propagandasanger ble hørt på åkrene og soldatene var naturligvis eneste kilde til informasjon. De ble fortalt at Ankar var allmektig og at youn´s (vietnameserne) prøvde å angripe over grensene, men at en khmer-soldat kunne ta ned ti youn´s osv. De ble rett og slett hjernevasket. Hovedtanken til Pol Pots parti var etnisk renskning. De ønsket et land som besto av rene Khmers (Kambodsjere). En form for kommunisme og ekstrem marxisme lå bak. Alle skulle gå likt kledd, få like mye mat, ingen skulle ha personlige eiendeler av verdi, all jord og planter tilhørte partiet som skulle porsjonere ut like store rasjoner til alle. Politikken ble presentert som en ny start på sivilisasjonen. Landet skulle begynne på år null og alle skulle tilbake til det primitive og tradisjonelle bondesamfunnet. Selvstendig tenkning skulle utryddes.

Det man vet i ettertid er at Pol Pot var paranoid. Han trodde konstant at Vietnam skulle innvadere landet, men det var ikke tilfelle. Sannheten var at han var så redd for angrep at han sørget for at khmer-soldater la ut bomber og miner på vietnamesisk jord uten at de var i krig. Pot ville sikre seg med å være først ute, et slags absurd føre var prinsipp. Og da Vietnam ble angrepet følte de naturligvis at de måtte ta igjen og innvaderte så grensene til Kambodjsa. De var langt flere og hadde mye bedre utstyr, så i 1979 hadde alle Khmer-soldatene flyktet inn i jungelen De hadde da vært med makta i 4 år og etterlatt seg et land i enorm sult og sorg. Tall tilser at tre millioner mennesker måtte bøte med livet. Det blir hver 3. kambodsjer.

En annen sak som er spesell med situasjonen gjennom disse fire årene er den «hungersnøden» som lå over landet. Menneskene arbeidet i de enorme risårkrene fra daggry til mørket, men det de fikk tildelt var så vidt nok til å holde de i livet. I ettertid har det også vist seg at risen som ble sanket ble sendt over til Kina i bytte mot våpen. Så paranoid var Pol Pot at han byttet bort matlagrene for større våpenlagre. Det utrolige er at etter Kambodsjas «frigjøring» regjerte Pol Pott Røde Khmer-partiet i enda 20 år. De siste rettsakene av tidligere «røde» ledere og soldater er ennå ikke satt. Kambodsja er idag et av verdens fattigste land, men er økonomisk sett på vei oppover. Mange er derimot ved dårlig mot. Landet ligger klemt mellom så mange sterke stater og i en situasjon hvor regjeringen er desperate etter penger, så får landene rundt innvistere i Kambodsja. Mange tror det vil ende med en ny økonomisk katastrofe.


Prison 21

Mange var innom fengeselet som siste stopp. Her kunne de bli i månedsvis med daglig torturering. Formålet var å få en tilståelse på noe de hadde gjort galt. Derretter måtte de skrive tilståelsen for så å bli drept. Jeg har tatt noen få bilder av bildene som hang der inne, men noen var rett og slett for brutale. Mellom 14-20 000 mennesker ble drept utelukkende i fengselet. Under 200 kom unna med livet i behold.

ekskrement-boks

DSC06016

DSC06036

klær fra ofre. Alle skulle gå likt kledd; Svart "pysj" og rødt skjerf. Andre klær ble brent.

klær fra ofre. Alle skulle gå likt kledd; Svart «pysj» og rødt skjerf. Andre klær ble brent.

DSC06032 (1)

DSC06033

DSC06021

DSC06034

DSC06049

DSC06050

DSC06051

Man kan nesten høre negler som skraper mot veggen

Man kan nesten høre negler som skraper mot veggen

"Spesielle" fanger måtte bo på enecelle. Dette var mennesker de var redde for at skulle snakke sammen

«Spesielle» fanger måtte bo på enecelle. Dette var mennesker de var redde for at skulle snakke sammen

DSC06062

DSC06071


The killingfield

The killingfield er et område utenfor hovedstaden hvor det, som navnet tilsier, blie drept enormt mange mennesker. Her ble menneskene kjørt utelukkende for å bli drept. Fremdeles samles det benfragmenter og tenner som kommer til overflaten på markene når det regner. De siste 10  årene er det blitt gravd opp 20 000 mennesker kun på denne ene «dødsmarken».

DSC06084

tøylevninger i jorden

tøy-rester i jorden

DSC06112

10 000 hodeskaller

DSC06108

DSC06091

DSC06073

Hørte på audio gjennom hele besøket. Mange sterke historier og forklaringer

DSC06110

Dette treet sto ved siden av en massegrav for kvinner og barn. Babyer ble slengt mot treet før de ble kastet opp i graven. Deretter ble det kastet DDT-pulver over ofrene.

Dette treet sto ved siden av en massegrav for kvinner og barn. Babyer ble slengt mot treet før de ble kastet opp i graven. Deretter ble det kastet DDT-pulver over ofrene.

DSC06079

DSC06078

Annonser

Overdådig og spartansk

Kategori: Kambodsja | 4 kommentarer » - Publiser fredag 7. februar , 2014 kl. 03:08

Helt siden vi bumpet over grensa, fra Thailand og inn i Kambodsja, har vi konstant vært statister i en ufattelig film. Kambodsja ga oss hakeslepp-faktorer i det øyeblikket vi entret landet. Det har har rett og slett vært utrolig. Førsteinntrykket av Kambodjsa var landsbyene som suste forbi utenfor vinduet på vei fra grenseovergangen og inn til Siem Reap. Barn som sykler på enorme voksen-sykler med et baggasjebrett fullastet med skrot mens den røde jorden lager støvetskyer etter dem.  Mødre som vasker og skrubber de nakne barna sine i de brune dammene langs veikanten. Ensomme gutter i 8-års alderen med pinner som gjeter store klynger med hvite okser ute på åkrene. Plutselig befant vi oss midt i noe av det som vi har lengtet etter helt siden vi forlot Norge. Et autentisk Asia. Min forkjærlighet for det naturskjønne kontinentet Afrika var likeutenfor vinduet i timesvis. Men dette var Kambodsja. Og vi elsket det.

DSC05341

Fremme i Siem Reap tok vi inn på et fantastisk hostel, med navn Velkommen, hvor mannen bak kassa hadde den bredeste Kristiansands-dialekten vi noen gang har hørt. Han hadde reist utrolig mye i Kambodsja og kunne bidra med mye unik informasjon. Formålet med besøket i nokså turistinfiserte Siem Reap var ikke mindre enn verdens største religiøse kompleks og naturlig vis en Unesco World heritage site: Angkor Wat.
Tempelet er ca 1000 år gammel og ble bygget av datidens konge til ære for hinduguden Vishnu. Hele området er et enort ingeniør- og arkitektonisk kunstverk. Rundt tempelet (som befinner seg på en sump) er det symmetrisk gravd ut store kunstige kanaler for å holde tempelet stødig både gjennom tørke og monsoon. Derfor vil det til enhver tid være nok vann til å holde komplekset flytende. Selve bygningene (Angkor wat er bare navnet på det ene tempelet, men område er 400 kvadrat-km stort med hundrevis av andre templer og pagodaer. Angkor wat er for turistindustrien blitt en fellesbenevnelse på hele området) har de utroligste utskjæringer, men for å slippe unna avhandlinger så vil jeg for over gjennomsnittet interesserte anbefale National Geographics dokumentar om tempelet. Bildene rettferdiggjør som vanlig ikke underverket, men  var absolutt verdt et forsøk. Det må også nevnes at når man må stå i kø bak ansamlinger av kinesiske turister med matchende, rosa capser og laminerte kort rund halsen som løper etter mannen med flagget og hvorav man etterhvert innser at mange av de har som dagens mål å skifte profilbilde på facebook hvor man skal vise peacetegn med en 1000 år gammel ruin med et overgrodd tre i bakgrunnen, så blir man lettere irritert. Med sykler klarte vi som vanlig å vikle oss ut av de fleste kleine situasjoner med å sykle ut på jungelstiene som manglet både turister og skilter.
DSC04728

DSC04707

Full match

Full match

DSC04714

Da røde Khmer seiret kuttet de av hodene til gude-statuene i tempelet. Religion var forbudt og straffet med døden.

Da røde Khmer seiret kuttet de av hodene til gude-statuene i tempelet. Religion var forbudt og straffet med døden.

DSC04939 13.04.16

DSC04757

DSC04719

DSC04738

DSC04726

DSC04739

DSC04768

DSC04813

DSC04732

DSC04781

DSC04769

Utrolige utskjæringer

Utrolige utskjæringer

DSC04981

DSC04972

DSC05008

DSC04861

DSC04729

DSC04916

DSC04948

DSC04922

metervis med utskjæringer som skildrer krig

metervis med utskjæringer som skildrer krig

Utrolige utskjæringer

DSC04765

DSC04858

DSC04905

Arbeidere

DSC04976

DSC04842 13.04.16

DSC04846

DSC05034

DSC05049

DSC05058

DSC04827

DSC04836

DSC04814

Mye av steinen i veggene har huller i seg. De lagde huller for å kunne tre gjennom bambusrør slik at steinene ble lette og frakte. Noen steder var disse hullene fulle av flaggermus og gulvet fullt av guano.

DSC04820

DSC04818

DSC04822

Går ikke an å forestille seg hva disse øynene har vært vitne til

Går ikke an å forestille seg hva disse øynene har vært vitne til

DSC04874

DSC04872

DSC04891

DSC05082

DSC05067

Denne lille kompisen var veldig eiesyk og sjalu. Da jeg skulle hoppe av sykkelen for å knipse noen bilder begynte den å hyle og skrike og klorte seg fast i Øyvind. Tror de følte en connection ved å være ca like hårete. 

DSC05068

Nei, dette er ikke brunfarge

Nei, dette er ikke brunfarge

Det hærlige med Kambodsja er at de fleste turister holder seg på den samme opptrådte stien. Det er for øyeblikket et utrolig populært reisemål, men det er fantastisk nok særdeles enkelt å unngå massene med hvite mennesker. Med dette som intensjon  kastet vi oss vestover på båttur ned til provinsen Battambang. Denne turen er utvilsomt noe av det mest utrolige vi har gjort. I ni timer satt vi oppå taket på trebåten som durte gjennom trange kanaler med flytende og landfaste landsbyer. Vi fortsatte å være statister til denne utrolige spillefilmen som rett og slett bare er det ekte og dagligdagse Kambdosja. Scener fra et av verdens fattigste land, fra et land som for få tiår siden opplevde et av de største massemord og tragedier i nyere historie. Den delen av landet hvor utviklingen de siste årene har stått nærmest stille og hvor menneskene lever fra hånd til munn med spartanske fasiliteter. Enda vanskeligere enn Angkor Wat, var det å fotografere fra taket av denne båten i bevegelse. Savnet til telelinsa har sjendent vært større. Men av nesten 400 bilder har jeg valgt meg ut noen og tredve sjeldne blinkskudd som jeg føler kan skildre noen av omgivelsene. Og når vi på en lokalkafe, dagen etter båtturen, ser igjennom bildene så føles det fremdeles ut som vi var i en spillefilm. Vi ønsker oss tilbake og inn i bildene. Ikke som statister oppå et båt-tak, men som deltagere. Og det er nettopp det vi ønsker og drømmer om å oppleve i Kambodsja.

DSC05126

DSC05263

DSC05360

DSC05412

DSC05462

DSC05376

DSC05349

Politistasjonen

Politistasjonen

DSC05240

En fantastisk måte å skaffe seg dagens måltid på. De ligger inne i hytta med et tau i hånden. Når de drar i tauet løftes hele framdelen opp og avslører et svært fiskegarn

En fantastisk konstruksjon for å skaffe seg dagens måltid på. De ligger inne i hytta med et tau i hånden. Når de drar i tauet løftes hele framdelen opp og avslører et svært fiskegarn

DSC05183

DSC05175

DSC05441

DSC05346

DSC05164

DSC05292

DSC05258

DSC05295

DSC05204

DSC05222

Tørkesnor

Tørkesnor

Hus på stylter. Sikret mot monsoonen

Hus på stylter. Sikret mot monsoonen

DSC05262

DSC05372

DSC05410

DSC05396

DSC05152

DSC05153

DSC05211

En gutt i 7-årsalderen som flår en fugl

En gutt i 7-årsalderen som flår en fugl

DSC05325

DSC05318

DSC05436

DSC05419

Off to Scambodia

Kategori: Kambodsja | 1 kommentar » - Publiser lørdag 1. februar , 2014 kl. 13:19

Etter dagens hendelser som vi befant oss 2 km unna ( http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10128738 ), så tror jeg foreldre der hjemme vil være glade for at vi nå setter kursen for Kambodsja. Første stopp; Siem Reap. Søndag er valgdagen her i Bangkok og det forventes mye bråk og opptøyer. Krysser bare fingrene for at vi klarer å snike oss ut av byen før den våkner til liv. Dessuten så har vi jo 130 000 politimenn, klare med batonger, som skal holde ro og orden.

Om fem timer kaster vi på oss sekkene for å finne oss en tuk tuk som kjører oss til bussstasjonen. Bussen durer dermed avgårde mot grensebyen Poipet, som også går under navnet Scambodia (Scam-svindel). Hele grensestasjonen mellom Thailand og Kambodsja er full av scams og folk som lever av å lure penger av deg. Det høres kanskje enkelt ut å unngå, men hele systemet er så råttent og sammenkjørt at det ikke handler om OM man blir scammet, men om hvor mye man blir scammet for. For de særdeles interesserte: http://artydubs.com/2013/04/18/direct-bus-from-bangkok-thailand-to-siem-reap-cambodia/

Alltid en liten gavepakke som ligger igjen etter oss.  Rike, ekle

Alltid en liten gavepakke som ligger igjen etter oss.
Rike, ekle nordmenn med fulle sekker….

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.