Bloggnorge.com // Peise rundt i verden
Start blogg

Peise rundt i verden

Marie Kvalheim Nilsen

Kategori: Indonesia

The land of plastic

Kategori: Indonesia | 2 kommentarer » - Publiser lørdag 13. mai , 2017 kl. 06:49

This was an assignment given in Introduction to Peace study – class, at Gadjah Mada University, Yogyakarta, Indonesia. We were supposed to somehow promote peace and to document it in an essay, drama, movie etc. We were told it was a rather small assignment, and we were not supposed to make it very comprehensive. Despite this, I think my modest findings were quite interesting and therefore I choose to post it here. (mer…)

Annonser

Vått & rått

Kategori: Indonesia | 5 kommentarer » - Publiser onsdag 3. mai , 2017 kl. 02:10

F I S K E M A R K E D


Jeg kjente at fiskesloet trakk inn i adidas skoene. Fiskevannet rant i strie bekker bortover asfalten, inntil det fant veien til et kumlokk som slukte det med god apetitt. Menn med svette, nakne overkropper og utgåtte gummistøvler kom straks skvulpende med baljer med ny påfyll. Det var ikke en tørrlagt flekk i syne. Eimen hang stinn i lufta og høye husvegger sørget for å blokkere et hvert påtrengende vindpust.

Noe stakk meg i rumpa.
Jeg fikk vridd litt på hodet og så at det var halefinnene til noen imponerende sjømonstre – nattens fangst var klar for palmeoljen, etterfulgt av konsumpsjon på kveldsmarkedet. Men det var ikke plass til å flytte seg en cm, så halefinnene fikk bare stikke.
Værre var det at jeg sto med rumpa i fiskedisken deres.

Noe traff skoen min.
Jeg så ned og fikk se at den ene baby-blekkspruten etter den andre stupte ned mot joggeskoene. Avsenderen hadde allerede forsøkt å holde en lengre samtale på haltende engelsk. Var dette en eller annen bisarr form for flørting? Ikke vet jeg, men fra øyekroken kunne jeg se at han gliste.  Uansett årsåk; Jeg hadde åpenbart plassert meg nøyaktig på den flekken hvor «for små blekksprut» skulle ligge – ettersom asfalten under skoene mine allerede var full av små, avviste sjødyr. Jeg fikk flyttet meg en liten halvmeter, men gubben ved siden av meg dusjet de lyserosa slengbuksene mine med fiskevann. Jeg savnet oljehyre og vikingstøvler. Bak meg begynte noen og hoie inn i øret mitt. Jeg sto tydeligvis i veien – igjen. Fisken måtte fram og jeg sperret eneste passasje. Og ettersom jeg utvilsomt ikke gjorde nytte for meg, var det ingen nåde.

System i kaoset har aldri gitt mer mening. Alt hadde sin respektive plass. Ingen nølende miner, ingen vaklende steg. Logistikken og sorterings-prosessen ble håndtert med en presisjon selv den mest ihuga ordensperson ville latt seg imponere av. Fisk og skalldyr fløy rundt ørene mine, men det var ikke snakk om at det ville treffe meg – om det ikke var gjort med intensjon.

                Dette var pasar ikan Pabean og jeg var i ekstase over å ha funnet det jeg lette etter.

Til tross for den heftelsen jeg utgjorde, tok egenrådigheten tok overhånd. Jeg var helt nødt til å se mer av dette.
Kroppspråket deres avslørte at de ikke kunne begripe hva jeg hadde å gjøre på denne kanten av byen. Og det var tilsynelatende ikke veldig mange bleike blondiner i rosa bukse som hadde tatt turen innom tidligere.
Kanskje ingen, men jeg var fortryllet. «Hello mister! Mister! Selfie ya?». Overalt var det tilrop og jeg utgjorde et godt pausenummer i den trykkende heten. Mannfolka insisterte på å holde opp den ene fisken etter den andre; som for å gjøre «jobben min» med fotografering litt enklere. De trodde naturligvis at det var fisken jeg hadde som mål å foreviggjøre og jeg hadde ikke hjerte til å senke kameraet der de sto å posserte.  «Mau orang, tidak mau ikan» – «jeg vil ha mennesker, ikke fisk». Det var så langt vokabularet strakk etter tre måneder i dette landet. Og det var helt tydelig at formidlingsevnen min ikke strakk til, for guttene responderte med å gå over til å vise meg kjempe-rekene sine – «cumi besar, mari cumi besar ya!»

 


G R Ø N N S A K S M A R K E D

Etter å ha plaget de nok, plasket jeg meg vei videre innover og entret grønnsaksdelen av markedet. Til tross for knappe 40 tilbakelagte meter, var det både melkevei og solsystem i mellom disse to delene av markedet. Jeg var kommet til damenes domene og stemningen endret seg umiddelbart. Støynivået var halvert og tilropene gikk over i nyskjerrige blikk og tiskring seg imellom.  Fiskeeimen ble erstattet av løkstøv og jeg hostet og harket i kor med damene med hijab som skrelte løk i lysets hastighet.

Fruen ved siden av meg ville for alt i verden tilby meg å sove hos henne. Hun ville ikke gi seg før jeg hadde klart å formidle at jeg allerede, dessverre, hadde betalt for overnatting et annet sted.

Avslutter med en liten filmsnutt.
Her har jeg begitt meg ut på noe jeg overhode ikke mestrer, så dere får bære over med meg.

 

Annonser

Du grønne glitrende

Kategori: Indonesia | 2 kommentarer » - Publiser torsdag 27. april , 2017 kl. 14:14

Dette begynner å bli en stund siden. Etter tre måneder i dette mektige landet, tenkte jeg det var på tide med en liten bildeserie – En bildeserie som ble foreviggjort for nettopp tre måneder siden, på togturen fra Jakarta til Yogyakarta. Dette var mitt første møte med det virkelige Indonesia og jeg var i ekstase. Lengselen tilbake til langtvekkistan – til Østen, hadde slitt og dratt i meg i et halvt år. Med andre ord siden jeg landet på norsk jord etter forrige besøk på dette kontinentet.
Denne lengselen vil ingen ende ta.

Det er så utrolig mye å si om dette landet og jeg drister meg til å påstå at min kunnskap om Indonesia nå overgår min viten om alle Norges naboland til sammen. Dette er en form for kunnskap som går utover wikipedia artikler og Urix-innslag. Den typen man tilegner seg gjennom timeslange samtaler med liberale, nytenkende og skeptiske lokal-studenter over ayam kampung, te og martabak – i de sene nattetimer på en øde fortauskant med slitne, røde plastkrakker. Jeg velger likevel å gjøre det enkelt for meg selv – i denne omgang. Ikke minst fordi statistikken alene er særdeles overveldende.

♦ Indonesia bærer preg av en tre hundre år lang kolonitid under Nederland.
♦ Tre tiår med en president som er kåret til verdens mest korrupte leder – noen sinne, setter også sine spor
♦ Ateisme er ikke et alternativ. I offisielle papirer må man sverge til 1 av seks utvalgte statsreligioner. Motsettelse kan resultere i straff.
♦ Kanskje noe av årsaken til at landet, med sine 87 %, offisielt sett har verdens største muslimske befolkning?
♦ En befolkning som forresten utgjør både verdens laveste og yngste
♦ Java er også verdens tettest befolkede øy – nærmere 140 millioner på under halve Norges størrelse
♦ En øy som bare er én av 17 000 øyer og som utgjør verdens største øystat.
♦ En øystat som kan skilte med verdens 3. høyeste utslipp av klimagass
♦ Og som om ikke det var nok, er de også den største produsenten og konsumenten av palmeolje.
Myndighetene har dessuten som mål å doble denne produksjonen innen 2020.
♦ Som naturligvis har noe av skylda for at de idag har verdens høyeste avskogings-rate
♦ Og ganske sannsynlig har sammenheng med at 45 % av befolkninga er sysselsatt i jordbruk
♦ Som jeg vil tro henger sammen med at halvparten av befolkningen bruker under 2$ dagen – dette til tross for sitt medlemskap  i G20.


Bildene ble tatt gjennom ruter jeg kunne skrevet navnet mitt på, som ville vært leselig fra månen. Toget bykset fremover som om det gikk på grus og ikke skinneganger. Vinduene på gangen mellom vognene var hakket bedre, og i timesvis ble jeg stående i lukten av urin og sigarettrøyk.

Dette er resultatet.

Annonser

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.