Bloggnorge.com // Peise rundt i verden
Start blogg

Peise rundt i verden

Marie Kvalheim Nilsen

Kategori: Ecuador

Mye bilder, lite tekst

Kategori: Ecuador, Peru | 1 kommentar » - Publiser tirsdag 15. november , 2011 kl. 02:01

Det tok mæ ca 30 min på mitt nye hostel, å finne noen å reise med. Havna på en dorm med en guttegjeng, og etter 10 minutters prat ble æ invitert med til Cajas nasjonalpark dagen etter. I tillegg skulle de dra over grensa til Peru samme natt, så det kunne ikke ha fungert bedre å bytte hostel for å finne noen å krysse grensa med. Guttan kommer fra Australia, Irland, England og Tyskland.

Nasjonalparken var imponerende lik Norge i sin natur. En flott tur, der æ også fikk bli kjent med guttan som det skulle vise sæ at æ skulle tilbringe dagan frammover med. Va veldig heldig med de første menneskan æ traff etter at Benedikte dro hjem, for har fått mye gode tips, har opplevd og gjort flere ting æ ikke kunne gjort aleina og de har ikke minst passa på mæ som storebrødre.

Nasjonalpark!

bigbroes and babysiss

Ralph og Josh

Paa lasteplanet

Om natta tok vi bussen over grensa til Peru, og 05-tida om morgenen var vi framme ved kystbyen. Guttan hadde booka en ny dorm for oss på et hostel med basseng, bar og stranda ut mot stillehavet like utfor. «Hostellet» kan best sammenlignes med Paradise hotel, men koste ikke per enn 60 kr natta .

Dorm

Dagan har gått med til bading, soling, ping pong, karaoke og dansing. Har desverre mista noen av de beste gruppebildan fra den ene kvelden.

Karaoke

Snuff!

Full moon party


Har hatt det veldig gøy de siste dagan, men nå vente nye eventyr!

Annonser

Riding solo

Kategori: Ecuador | 2 kommentarer » - Publiser onsdag 9. november , 2011 kl. 01:08

I ganske lang tid har det vaert snakk om at Benedikte skal reise hjem, pga noen nevrologiske problema som har forverra sae etter at vi kom hit ned. Nu e det bestemt; ho reise hjem imaarra paa formiddagen. Det foeles veldig uaktuelt for mae aa reise hjem, og derfor har ae bestemt mae for aa fortsette. Planen e aa finne noen aa reise med, men foreloepig e ae aleina.

Har tatt inn paa et hostel med sovesal og kaffebar, der det e store muligheta for aa moete andre backpackera. Trolig vil tida framover brukes til mye kaffedrikking, matlaging og lesing paa fellesarealet.

Skal oppdatere underveis :)

Annonser

Fiesta, vannpipe og antikk

Kategori: Ecuador | 1 kommentar » - Publiser fredag 4. november , 2011 kl. 04:02

Det e ganske vanskelig å skrive interessante innlegg når vi ikke gjør ekstremsport eller andre spenningsfylte aktiviteta, men Cuenca fortjene et eget innlegg for sin allsidighet. Byen romme nesten fem ganga så mange innbyggera som Tromsø, men støynivået tilsvare det tidobbelte. Det e lyd overalt, men det e likevel ikke på samme måte som Banos sin festival. Cuenca har trolig fullt volum året rundt. I samme sekund lyskrysset vise grønt, så tute man. Når man tar forbikjøring tute man. Om man vurdere å gå ut i veien, men ombestemme sæ, må dem tute. Og istedenfor å sakke farta før et kryss, for å sjekke om det kommer bil fra høyre (som i normale tilfella ville tilsvart en vikeplikt), så står dem på hornet i 15 sekunda sammenhenganes og suse forbi krysset i 60 km/t, for å advare alle i nærheten om at de ikke kommer til å sakke farta. En ting til som lage lyd e bilamarman! De e nemlig veldig overømfintlig. Det e ikke snakk om å begynne å ule hvis noen bryt sæ inn, men hvis en anna bil kjøre forbi i forteste laget, vil bilalarmen til den parkerte bilen bryte laus. En enkelt bilalarm har i tillegg 10 forskjellige sirene, som kommer etter tur og orden.

På tur over fjellet til Cuenca

Ofte skryt vi over kordan Norge feire sin nasjonaldag. Men alle som føle sæ overlegen på 17. mai i Norge, burde ta sæ en tur til Cuenca. Den. 3 november har byen frigjøringsdag (frigjort fra Spania, 1820), og alt feires med en 3 dagers svær fiesta. Det e utrolig kor lik feiringa her og i Norge e. Det e mange, mange «17.mai-tog» med utrolig fine folkedrakta, musikk og dans. Korpsan e på plass, akkurat som i Norge, og sukkerspinn og is e en storslager blant de yngste. Gaten e stappfull av folk, og langs fartauan sloss dem om å finne de beste plassan å beskue toget.



Gatemat e must når man feire frigjøringsdagen



En stor forskjell i fra Norge, e opprydningsarbeidet. Det e rett og slett så imponeranes at vi måtte stoppe opp å glane storøyd. I samme sekund som menneskemengden begynte å oppløse sæ, kom det menneska springanes fra alle kanta med blå og oransje «fengselsdrakta» og munnbind. De rensa gaten for all søppel, og i  løpet av få minutta va alle spor fra fiestan forsvunnet.



Det har blitt mye trasking gatelangs i Cuenca, og æ tror vi har fått vårres dose av marked på ei stund. Ellers har vi spist mye god mat, og vi har begynt å kreve at hostellan vi sover på skal ha felleskjøkken. På den måten kan vi oppbevare frokost, frukt, juice og andre ting som vi plutselig kan få lyst på. Vi lage smoothie, kakao, popcorn osv,  og i tillegg e det en veldig grei måte å bumpe borti andre backpackera som har vært like smart som oss :)


En av dagan fikk vi også prøvd noe nytt, som faktisk for en gangs skyld ikke va ekstremsport; Vannpipe! Vi va på en restaurant som het Taj Mahal, der vi tok en velfortjent pipe med eplesmak til dessert. Benedikte synes egentlig det va helt greit, og æ synes det va tilnærma likt forferdelig. Det va umulig å ikke få hosteanfall, og vi fikk sikkert en del rare blikk der vi satt i røykskyen med latter- og hosteanfall om hverandre.

Har noen bilda av seansen på telefonen, men bloggen nekte å  laste opp pga «sikkerhetsgrunna» 

Den ene dagen kom vi forbi en helt fantastisk butikk med antikviteta. Æ gikk å vandra fra hylle til hylle, nærmest i hypnose av begeistring og nyskjerrighet. Benedikte forsvant etterhvert av gårde til en frisørsalong og da æ møtte ho igjen hadde æ med mæ en pose ekstra. Resultatet ble tre keramikkfigura, et gammelt ur og et smykke som må sendes hjem i posten. Skulle veldig gjerne hatt kunnskapa nok til å kunne vurdere verdien av alle gjenstandan, men desverre e den ganske manglanes. Når det kommer til antikviteta, styre øyan  mer enn hjernen. Likevel ble æ litt skeptisk da eieren dro fram bøker av Dante og Don Quiote fra 1800-tallet, som han i ekstase kunne fortelle at va virkelige originala.
Trolig må æ ta mæ  en runde imårra også  :)

Dante & Don Quijote

Stoked!



Må fortelle en siste morsom opplevelse som skjedde i går natt. Benedikte lå i senga si og fikk ikke sove. Natta før va det noen som følte for vekke hele vårres veldig uisolerte hostell med sin noe høylytte intimitet, og benedikte lå tenkte på ka ho skulle rope til dem om de fortsatte akta. Plutselig hørte ho noen helt andre lyda borte fra senga mi. Æ lå å klynka, og da benedikte så bort på mæ byksa æ plutselig opp fra senga og ropte «HJEELP», mens æ febrilsk peiva med hendern rundt i håret mitt. Til slutt bråsnudde æ mæ mot hennes seng, stirra ho besatt inn i øyan før æ i et sprang hoppa over i senga hennes, mens æ hylte intenst. Benedikte lå faktisk å gjømte sæ bakom puta si, og trodde æ va blitt besatt av en demon.

Det viste sæ at æ hadde mareritt om at senga mi va full av edderkoppa… tror hele huset våkna denna natta også.

Annonser

Mangfold

Kategori: Ecuador | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 29. oktober , 2011 kl. 05:44

Først og fremst vil æ bare beklage de utallige skriveleifan på bloggen. Rettskrivning har ikke og vil fremdeles ikke være førsteprioritet når verden ligg å vente utenfor vinduet mitt.

Vi har akkurat kommet tilbake fra en tredagers jungeltur i Amazonas. Det har mildt sagt gjort intrykk! Regnskogen e vannvittig (vet æ sir det om de fleste omgivelsan her nede, men det e faktisk helt utrolig). Vi ble plassert i små trehytte langt over bakkenivå og delte seng med kakkerlakka og resten av regnskogens mangfoldige utvalg av insekta.

Hytta

 Første dagentok vi kajakkbåt (elvebåt som indianeran bruke) over til andre sia av elva og besøkte en svær plantasje. Kvinnen planta, mens mannfolkan stelte den. Vi fikk se enorme bananplantasja, sitrongress, mintgress, papaya, giftstoffa, plantemedisina, ananas, sugarcanes, penistrær (ja, du leste riktig), grapefuktsitron (blanding av grapefrukt og sitron, voks vilt og naturlig), plantemateriale som brukes til gulv og tak og mye, mye mer.

Grønne, små og harde banana brukes mye til matlaging; Banansuppe, stekt banan med sirup, patacones (most og fritert), tørka osv

Bananplantasje! Grønne, små og harde banana brukes mye til matlaging; Banansuppe, stekt banan med sirup, patacones (most og fritert), tørka osv

Gift som brukes til to formål. Fiske: Plaantegifta legges ned på bunnen av ei elv, fisken dør og flyt opp til overflata. Metoden har i det siste blitt forbudt fordi all fisk i området dør, ikke bare den som skal brukes. Selvmord: En trasig utvikling i en del av landsbyan vise at alkoholforbruket øke. Sånn vi ble fortalt, e det hovedsaklig menn som drikk sæ overstadig berusa, og blir voldelig mot sine kone. Dermed hende det at konen demmes tar til gifta, som gir dødelig utfall.

Penistre!

Om kvelden lagde vi kveldsmat, før i dro ut på krokodillejakt (caimans). Vi fant både krokodille, store edderkoppa, pungråtte og selvlysanes bille. Desverre va krokodillen i vannoverflata vanskelig å få bilde av.

Vel.. her e den lysanes billa

Pungråtte! Det som e litt facineranes e at når æ fikk øye på den, henta di en unggutt med gevær som skøt den ned fordi den drepte hønsen demmes,

Den andre dagenbegynte vi med ansiktsmaling ment for indianerdans. Min maling betydde slange, mens Benediktes betydde sol.


Etter frokost og maling bar det ut i jungelen. Vi brøyta oss gjennom den tette vegetasjonen med guiden vårres, Enrique, i spissen med machete som han bokstavelig talt skar sæ gjennom terrenget med. Etterhvert begynte det å regne, også regna det litt mer og til slutt øste det ned i bøttevis. Vi innså med ett grunnen til at regnskogen bær nettopp det navnet den gjør. Alle de, fra før ugjennomtrengelige, stian ble omforma til et gjørmebad. Og med ned – og oppoverbakka på 75º, e det kanskje mulig å forestille sæ den utfordringa vi sto ovenfor.

Regn!

Amazonas har to sesonga; Regntid og dommedag! Dommedag innebær ikke bare enorme mengda regn, men også vind oppe i orkannivå. Overalt rundt oss så vi resultatet av diverse dommedaga; Store skogområda totalt ruinert. Alt lå velta om hverandre, inkludert  trær med vekt på flere hundre kilo.

Etterhvert kom vi til partia der vi va nødt til å vase til livet. Vi gikk gjennom noen smale elveleie, før vi innerst inne endte opp med et  fantastisk fossefall. Vi fikk oss en overraskelse da vi i ettertid så i gjennom undervannsbildan. Fotografen hadde fanga en fisk som dekka Benedikte sine øya! Vi va storfornøyd med dagen!


Den tredje dagen
fikk vi hilse på boaslangen som bodde med hytten vårres. Vi fikk beskjed om at; “ Joda, det kan bite, men det e ikke dødelig”. Desverre har  æ mista bildet med slangen rundt halsen:/ Æ og benedikte tok også en tur tilbake til jungelen med guiden vårres. Vi gikk opp til en fantastisk fin utsiktspost, slengte oss i slenga uten noe form for sikring, som va minst 30 meter over bakken, fikk prøve naturmedisin og prøvde oss med spytterør  (lagd av penistrær) og pile, som indianeran vanligvis bruke til å drepe ape, tapir og pungråtte.

 

Det va om å gjøre å treffe totempelens edle deler

Vi har hatt en hærig jungeltur, og nu har vi dratt fra Baños og til Riobamba. Her skal vi være en dag (pga lørdagsmarkedet), før det bær videre til Cuenca- Ecuadors 3. største by med 400 000 innbyggera!

Mangle bilde av nåkka relevant. Bildet er tatt i dammen bak hyttan vårres i Amazonas

 

Adrenalin

Kategori: Ecuador | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 25. oktober , 2011 kl. 22:21


Dagens aktivitet; Canopy! Det går ut på at man via «hengsla» blir hekta til en stålvaier, og dermed må man slenge sæ utfor en kant via vaieren og renne over et krater i full fart, kun henganes etter tauet og hengsel som vi har knytta rundt livet. Det va HELT villt! Det va langt, langt utfor min «comfort zone» og kan umulig skildres gjennom verken blogg eller film! Vi slengte oss utfor 6 ulike linje, der den lengste va over en halv km lang og 120 (!!) meter over bakken. Under oss va krateret som romma klippe, skog, steina og elve. Omgivelsan under oss va som tatt ut fra et eventyr.

Filman e av dårlig kvalitet, og ikke redigert.

En salig blanding

Kategori: Ecuador | 0 kommentarer » - Publiser mandag 24. oktober , 2011 kl. 20:50

Med solbrent hud og to liter ekstra sand i bagasjen forlot vi kysten med et smil om munnen. Vi har hatt noen hærlige daga med stillehavet. Grunnen til manglanes oppdateringe e fordi vi har brukt mye tid på avslapning, lesing i hengekøye, reiseplanlegging, bading og spising. Har ikke stort behov for å skrive innlegg om dagens outfit eller ha videoblogg med spørsmålsrunde, og  derfor blir også oppdateringe litt ujevnt.

Et forferdelig bilde tatt i et forsøk på å vise et overstadig brent fjes (nei, e ikke redigert)

Vi har flytta oss innover landet til en liten by som hete Baños. Byen har knappe 15 000 innbyggera, men har likevel mye folkeliv. Det e mye turista her, nåkka som gjør at vi kan føle oss langt tryggere enn f.eks Quito.  Baños kan til tider bli en i overkant livlig by. Da vi kom hit ble vi møtt med musikkkorps. De spille ustemt orkestermusikk fra vi står opp om mårran til vi legg oss om kvelden. I disse dager feire de også en spesiell festival, der de hylle jomfru Maria fordi ho beskytte byen fra vulkanen. Men festivalen har også sine begrensninge fordi vulkanen blir missunnelig når Jomfru Maria får for mye oppmerksomhet, og derme sende opp røyk i ren sjalusi. Festivallen toppes mange gang daglig med svært høylytte rakettoppskytninge, som gjør at vi skvett i været. Drønnet fra rakkettan minne mer om 3. verdenskrig enn nyttårsaften.
(Ps! Pga mangel på bilda av mindre interressante hendelsa, sleng æ inn noen tilfeldige blomsterbilda)

 

 Vi har skaffa oss et hostel med felles kjøkken så vi kan lage middag, lage smoothoes , oppbevare pålegg og poppe popcorn :) Det e uttallige mange spasentre her, som koste mer eller mindre null og niks sammenligna med Norge. En dag tok vi en totimers spabehandling med fullkroppsmassasje, ansiktsbehandling, peeling og pedikyr. I tillegg har vi funnet en veldig koselig kafe som hver kveld sende filma, der masse turista og noen innfødte knør sæ sammen forran lerret og bestille mat og drikke.

Faste gjesta på hostellet

 Igår va vi ute på den første, men absolutt ikke siste, utflykten fra Baños by; Rafting! Vi hadde tørropplæring på land med masse sikkerhets, instruks – og redningsregla. Vi ble tredd på store våtdrakta, hjelma og ble utsryrt med åre. Rafting går generelt fra klasse 1 – 6, der klasse 6, ifølge guidan, absolutt ikke e trygt. Vi skulle ut på klasse 3 og 4, og det skulle vise sæ at det holdt for nybegynnera som oss! Vi slo oss sammen med to fra Tyskland, en fra New Zealand og ei fra Ecuador + guide. Det va utrolig gøy! Det skulle vise sæ at å ha rodd i prammen og padla i kajakk på sørlandet, va nyttig grunnlegganes teknikk. Vannet i elva sto uvanlig lavt, og det va mange hindringe- store steina, som raftebåten vanligvis gikk glatt over. Desverre vise ingen av bildan kor stor strykan egentlig va. 


Samme kvelden, etter filmvisning ble vi invitert med på en restaurant av det tyske paret vi hadde rafta med. De skulle feire bursdag, og hadde også avtale med en Ecuadorianer som hadde bodd i Sveits i 15 år. Det skulle vise sæ å bli en særdeles absurd kveld. Først skulle paret + ecuadorianer finne vin.. på en søndag.. i en by med 14 000 innbyggera. Utallige butikka har åpent på søndaga, men alle nekta å selge fordi lovgivninga nekte alkoholsalg på søndaga. Etter å ha gått innom x antall gatebutikka, endte det opp med at Ecuadorianern (som nok ikke hadde reint så lite promille fra før av), sto å holdt utkikk etter politiet, mens butikkdama og tyskeran fikk forhandla sæ til en kartong som ble «smugla» over disken. På restauranten ble det mye språkbarriera. Ecuadorianeren va helt overbevist om at vi forsto alt han sa på både tysk og spansk, og påsto at vi bare nekta å snakke, selv om vi gjentatte ganga fortalte at vi va norsk. Den ene tyskeren snakka usansynlig dårlig engelsk, men va likevel snakkesalig så alt måtte forklares med 100 % grunnelgganes engelsk kunnskapa. Det va generelt et evig surr! Den over 50 år gamle ecuadorianeren viste sæ å være særdeles oppmerksomhetssyk og plystra, peiva med arman, kjefta og herja. Tror generelt sett ikke at han va med sine fulle fem. Med en sammenteipa gitar ble bursdagssangen sunget gjentatte ganga på minst fem forskjellige språk. Den helabsurde stemninga og spesielt ecuadorianeren kan vanskelig beskrives med ord, og hele kvelden gikk med til mye språklige forvirringe, sære utsagn, usaklige diskusjona, og barnslige anklagelsa. Da vår nye Sør-Amerikanske «venn» begynte å synge om en kakkerlakk som ikke kunne gå fordi den hadde røkt marihuana, beslutta vi at det va på tide å gå.

(Beklager mangel på bilda, og dårlig oppsett på blogginnlegg (den nekte å adlyde)

Amatør

Kategori: Ecuador | 1 kommentar » - Publiser onsdag 19. oktober , 2011 kl. 02:29

Et lite blogginlegg om dagens største begivenhet: Surfing!
Planen va å leie et billig brett, for å teste ut surfing med briten vi har truffet her nede. Men plassen æ skulle leie fra hadde trolig siesta, og æ endte opp med å leie hos noen ungutta. Æ va fast bestemt på å ikke kjøpe noe «surfing lession» for 12 dollar timen, sia æ skulle få det gratis hos briten, men han va selvfølgelig forsvunnet. Gutten æ leide hos innså at æ ikke kunne hive mæ ut aleina, og dermed ble det gratis opplæring på mæ :) Det va veldig gøy, men rimelig vanskelig!

Amatør

Ellers idag har vi bare slappa av. Vi har møtt noen flere koselige backpackera og har lagt mye på stranda og lest/planlagt videre reising. Vi e begge forresten blitt veldig solbrent, på tross av høy solfaktor.

Hvor er Willy?

Lyst på kyst

Kategori: Ecuador | 1 kommentar » - Publiser tirsdag 18. oktober , 2011 kl. 02:46

Lørdan kveld dro vi fra Otavalo. Vi ble plassert på landeveien for å vente på bussen tilbake til Quito. Vi hadde fått klar beskjed om at vi skulle sleppe å gå av med den nordlige busstasjonen (som e rimelig sketchy). Likevel måtte vi selvfølgelig gå av nettopp der, men heldgvis bare for å springe bort til den sjåføren som ropte vårres destinasjon høyest. Etter to bussbytta hadde vi en 9 timers lang busstur foran oss ut til kysten. I løpet av turen bråvåkna vi begge av at bussen holdt på å tippe. I tillegg hadde Benedikte en del trøbbel med billettgutten som absolutt skulle sitte i setet ved sia ho, holde rundt ho, tafse ho på låret. Etter gentatte forsøk på å prøve å få han bort derfra, fikk ho endelig nok  da han begynte å griseprate inn i øret hennes på spansk. Ho dytta han med makt ut av setet. Resten av turen måtte ho holde sæ lys våken i frykt for at han skulle komme tilbake.
Kl 03:30 va vi framme i San Vicente – 2, 5 time for tidlig. Byen va forlatt, øde og mørk. Det hjalp ikke stort sett mer at løshundan sto å bjeffa rundt oss. Ved en tilfeldighet fant vi heldigvis en brite vi kunne slå oss sammen med. Vi fikk beskjed om at neste buss kom om noen tima. Etter 15 min hørte vi en motor som nærma sæ i mørket. Sjåføren a en liten lastebil tilbød sæ å kjøre oss inn til Canoa for en dollar per hode. Vi hoppa opp på  lasteplanet i håp om at vi kunne stole på sjåføren, og dermed bar det av gårde på grusveien. Eneste lyskilde va billykten, rundt oss galte hønen, og fukt fra sjøen piska oss i ansiktet. Vi kom fram til Canoa ved 05 tida, og lik den forrige va også den her byen forlatt. Vi sto litt rådvill midt på  grusveien og traska litt innover i «sentrum», før vi beslutta å legge oss ned på stranda for å vente på lyset. Flere guttegjenga kom i mellomtida traskanes i mot oss, før de oppdaga at vi va lamme en gutt og dermed snudde om.

På lasteplanet (Benediktes bilde)

Canoa va en en veldig fin by.. Hvis du ser bort ifra alt utenom kysten :) Vi fant oss et billig hostel helt nede på strandkanten. Hengekøye, store fellesareal og restaurant inne på  området. Vi fikk ei lita bambushytte for 40 kr natta. Både igår og idag har vi tatt det veldig rolig. Vi har lest, spist, fotografert, gått tura og prata med andre backpackera.

Stillehavet

Gribb

Først idag opplevde vi litt action. Vi va ute i det varme havet for å ta oss en svømmetur, da Benedikte plutselig fikk svie i nakken. Ho hadde fått på sæ en av de små bla manetan. Æ dro straks bort de trådan æ klarte å finne, men det va ikke vanselig å se at ho fremdeles tydelig hadde store smerta. Æ sjekka en gang til og oppdaga at hele manetan ho hadde brent sæ på i nakken hadde falt oppi bikinien på baksida. Vi fikk fjerna restan, og i resepsjonen fikk vi helt på noe eddik.Vi gikk tilbake til hytta vårres, men Benedikte ble bare værre. Vi hadde allerede fått bekrafta at det ikke va noe farlig, og at svie i opptil en time va vanlig reaksjon. Men da ho begynte å få kraftige smerta i armhulen, ryggen, brystet og stråling fra nakken og opp i hodet ble vi mer bekymra. Etter diverse nyttesløse telefonsamtala og søking på nettet uten reslutat, prøvde æ nødtelefonen hjem til Norge for å bli satt over til legeakta. Desverre kom æ ikke fram, og dermed bar det til trolig eneste tilgjengelige legen i byen. E legevaktkøa i Canoa fikk æ telefonkontakt med lekevakta i Tromsø, som kunne bekrefta at det kunne være en allergisk reaksjon og at vi måtte pushe på for å komme fortere inn til legen. Vi hadde heldigvis fått med oss en gutt fra baren på hostellet som hjalp oss å forklare hele situasjonen til legen som ikke kunne et ord engelsk. Etter noen små undersøkelsa ble gutten ble sendt avgårde til et lokalt apotek, og Benedikte endte opp med ei sprøyta i rumpa og noe reseptmedisin og paraset som skulle tas de neste døgnan. Etter få minutta ble ho i tydelig bedre form.

brannmerke

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.