Bloggnorge.com // Peise rundt i verden
Start blogg

Peise rundt i verden

Marie Kvalheim Nilsen

Kategori: Chile

«You are so lucky. This doesn’t happen»

Kategori: Chile | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 31. januar , 2012 kl. 23:51

Etter over 30 tima i buss, nådde æ mitt neste mål; San Pedro de Atacama. Byen ligg midt inne i verdens tørreste ørken, men har likevel noen fantastiske omgivelsa. Den tiltrekk sæ tusenvis av turista hvert år, som vil kjøre sandboard, se på stjerne og se de utenomjordiske omgivelsan.

Engelske National Geographic magasina fra like etter det 20. århundre, e lifesaver på timeslange busstura

Har sett masse flott i løpet av dagan mine her, men imårra bær det videre på nye eventyr, og kommer ikke til å være tilgjengelig for blogging osv de neste dagan. Det e grunnen til at æ i det her innlegget mer eller mindre kommer til å kaste inn en haug bilda som vise ka æ har tilbragt dagan til. Mer har æ ikke tid til.

San Pedro de Atacama

Først ut va Valle de la Luna – Månedalen på norsk. Dalen e forma over flere hundre år med vind og vann, som har skapt de utroligste formasjona. Den bær navnet månedalen, fordi omgivelsan estetisk sett e langt mer lik månens overflate, enn jordas. Det va en utrolig opplevelse å gå gjennom dalen, rett og slett utenomjordisk. I tillegg var det for mange, mange år siden en innsjø som rant gjennom nettopp den her dalen, som etterlot sæ et hav av saltkrystalla. Hvis æ ska velge en favoritt, va nok det her det beste med hele han San Pedro!

Alle sitt musestille for å høre saltet i fjellet knake pga fall i temperatur om kvelden

salt

Det som spesielt va med på å gjøre den turen her spesiell, va det vi opplevde før vi kom til selve Månedalen. Vi va ute på en utkikkspost da det plutselig kom en tordenstorm. For å komme til bilen måtte vi gå en annen rute ned igjen,  som innebar å spurte ned en 70 graders sandyne. Det var da regnet begynte. Og her snakke æ ikke om litt duskregn, men det rett og slett HØLJA ned – I verdens tørreste ørken?? Det var utrolig surrealistisk; Det lynte, tordna, regna og blåste. Må være noe av det merkeligste æ har vært med på. Tittelen på innlegget e henta fra den her opplevelsen. Guiden vårres kunne også bekrefte at sist gang nåkka lignanes skjedde va i 2001. E helt OK + å være vitne til regnstorm på jordas tørreste sted.

Her kan man faktisk se regnet som hølje ned

Den andre utflukten innebar å besøke geysira. Det va merkelig å gå i et øde landskap med kokanes vann i små kulpa på alle kanta, som attpå til plutselig tok til å skyte i været.

På den 3. utflukten besøkte vi en haug med laguner + en «saltflat». Æ har desverre ikke fulgt helt med i timen når det kommer til ka som danne de her naturfenomenan, og for øyeblikket har æ ikke tid til research. Vi kjørte langt, langt innover er helt flatt, knusktørt landskap, der plutselig runde, dype hull dukka opp fra ingenting. Eneste æ kan sammenligne med e en meteoritt som har truffet jordas overflate og skapt et krater.

Saltflat!

turist

Vi fikk også mulighet til å bade i en av lagunan. Det e første gang æ har opplevd å ikke klare å svømme fordi saltinnholdet i vannet e så høyt at beinan blir løfta over vannoverflata.

hahaha!! :)

Off to Bolivia i jeep på tredagerstur neste!

Annonser

Ørret, laks og hvalross

Kategori: Chile | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 21. januar , 2012 kl. 12:29

I mitt ess!

På tirsdag fikk æ mæ en etterlengta fisketur! Va heftig dyrt, fordi æ måtte «leie» guiden aleina, men det va virkelig verdt det. Vi dro ut med en robåt på ei elv som faktisk kunne minne veldig om den mer ubebodde strekninga av Nidelva på Sørlandet. Det va et helt utrolig fint område. Elva va speilblank og helt klar og mange steda kunne vi speide helt ned i bunnen. Rundt oss va et veldig variert fugleliv, grønne berg og Pucons stolthet; Vulkanen Villarica. Det faktum at vannet i elva også smakte Imsdal, gjorde ikke turen værre. Begynne å bli noen måneda sia æ har drukket vann uten plastikk-smak.  Guiden ga mæ opplæring i fluefiske, men hovedsaklig gikk det i «spinning» med sluk. Va nærmest i hypnose der vi dreiv nedover elva – borte fra allt bystøy, trafikk og turista. Blei ganske ivrig da vi plutselig oppdaga to laks i et grunt område, men desverre va de ikke like ivrig på sluken. Likevel va æ rimelig fornøyd etter å ha dratt opp to ørret; En brunørret og en regnbueørret.

SÅ fornøyd!

Anbefales

Mer fornøyd!

Se vulkanen i bakgrunnen!

Selv om æ e en fiskeentusiast, har æ ikke mye kunnskap om emnet med mæ. Men da guiden min fortalte at brunørreten spis rotte, blei æ litt ovveraska. E det et kjent fenomen, som bare ikke har streifa mæ? Det va i hvertfall hysterisk morsomt da han tok fram fiskeskrinet og viste mæ rotta som lå der blant alle fluen! Hadde en fantastisk tur, og skulle gjerne tatt akkurat samme turen igjen, men pengan strekk ikke til

guiden!

En anna liten fisker i elva

En av de andre dagan i Pucon leide æ en proffesjonell kajakkinstruktør. Visste ikke helt ka æ gikk til, men det skulle vise sæ å være ganske krevanes. Blei utstyrt med våtdrakt + sko, hjelm og redningsvest, og dermed gikk vi igang med å lære eskimorulle i kajakken. Æ har padla en del på Sørlandet, men det ligne lite på det æ nu va i ferd med å lære. Kajakken va veldig liten, og ekstremt «sensitiv» for alle bevegelsa med padleåra. I tillegg fikk æ tredd et «cover» over hoften som skulle festes rundt hele åpninga i kajakken. Med andre ord satt æ nærmest bom fast, og eneste mulighet for å komme mæ ut om æ velta va å trekke i snora for å løsne «coveret» og dermed kave mæ ut og opp til overflata.

Bilde av kordan "coveret" va festa rundt åpninga

Det va veldig uvant og ganske klaustrofobisk. Poenget med eskimorulle e å kunne velte å dermed få snudd sæ opp til overflata igjen ved hjelp av padleåra. Men det e virkelig lettere sagt enn gjort. Æ hadde i det minste en vellykka rulle, men det følge utrolig mye taktikk med å greie å bruke åra og hofta på rett måte. Konsekvensen av en misslykka eskimorulle e å komme halveis over vannoverflata, kaste etter pusten for dermed å havne i samme posisjon – opp ned. Dela av øvelsen gikk ut på at æ måtte velte med vilje og ligge å vente på at han skulle padle bort til mæ, dunke i min kajakk og dermed måtte æ fomle mæ fram til hannes kajakk og trekke mæ opp igjen. Æ har absolutt ingenting som ligne vannskrekk og e veldig vant med båt, svømming osv, men det å ligge opp ned i vannet, fastspent i en båt som e umulig å snu på rett kjøl uten videre hjelp eller utstyr, e utfor min komfortsone. Gang på gang måtte han gå ut i vannet, velte mæ rundt for så å holde både mæ og kajakken og instruere mæ til rett hoftebevegelse for å snu mæ på rett kjøl ved å bruke hendern hannes som padleåre. Haha, det hjalp litt på at han va veldig forståelsesfull, men æ følte mæ likevel som en stranda hvalross.

ganske bom fast der ja

Som vanlig blei æ utrolig irritert og sint når æ ikkje får til nåkka, men æ skal inrømme at æ følte mæ ganske letta da æ va så svimmel at æ måtte bryte av. E utrolig skjelden syk, men til gjengjeld blir æ kvalm og uvel av typiske ting som å desse, være i båt på dønninge… og tydeligvis eskimorulle. Måtte ligge på land mens verden snurra rundt før æ igjen va i stand til å bevege mæ. Etter en kjempegod lunsj, som va inkludert i prisen, bar det ut til ei elv med mer futt i. Her fikk æ opplæring i kordan man kommer sæ tvers over ei elv med mye stryk, kordan treffe på steina, kordan snu 180 grader osv. Her kom derimot en anna utfordring; Språket. Ettersom elva va bråkate og engelskuttalesen til guiden min bar et veldig spansk preg, ble det en del missfortåelsa. «….And when you hit a rag…», «Rag? Hey, wait! What’s a rag??» «A rag! rag.. ehh stone!!”, “aaah, a ROCK…”. Men det skal sies at vi hadde det veldig gøy! I de rolige delan av elva der vi hadde tid til å løfte blikket, va naturen slåanes flott.

 

Annonser

bølger og bohem

Kategori: Chile | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 18. januar , 2012 kl. 12:08

improvisert, vellykka middag: Svinekjøttdeig, cherrytomat, gressløk, litt melk, pesto og valnøtter

Vina del mar va nok en travel kystby med mye folk og mye liv. E virkelig høysesong her nede, midtsommer, og overalt florere det av solbrent hud, stappfulle fastfoodsjappe og gateartista. Selv om lista av kystbya har bygd sæ opp over tre måneda med reising, e det lite som slår kysten av Vina del Mar. Aller første dagen gikk æ mæ en kveldstur langs sjøkanten og resten av tida mi i Vina va det stor sansynlighet for å finne mæ nettopp der. Her sir bildan virkelig mer enn tusen ord, så sleng like godt inn en photoshoot fra Vinas stolthet.

Brukte en dag til å fullføre nok ei bok på stranda. Det va utrolig deilig å ligge i en solstol med helt oversya himmel. Perfekt temperatur. Desverre glemte æ av at ozonlaget i Sør-Chile e spesielt tynt, så forlot stranda seanes ut som en kokt hummer.

Stranda på en helt overskya dag klokka 19 (!!)

Vina del Mar og en anna by med navn Valparaiso e på en måte slått sammen til en by. Valparaiso ligg bare ti minutta unna med lokaltransport, men det e likevel som å komme til en anna verden. Byen e veldig kunstnerisk og bær et veldig bohem-preg  der store tagginge pryde murveggan.  Hovedmålet med å besøke byen va å finne søndagsmarkedet med antikviteta – det skuffa ikke, selv om æ fant det ganske hardt å nærmest ikke kunne kjøpe noe som ikke får plass i ei fyrstikkeska….

godsaker

Man finn det meste på bruktmarked!

Tok (fjell)heisen opp til et veldig rolig og trygt område av Valparaiso

Annonser

Kystby og hovedstad

Kategori: Chile | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 10. januar , 2012 kl. 23:08

Etter Arica tilbragte æ tre, fire daga i Iquique, en kystby noen tima sørover. Her gikk det for det meste i avslapning, soling, matlaging og litt trening. Det va alt for varmt i den her byen også.  Kan ikke legge skjul på å savne Tromsø-senga i et iskaldt rom med vinduet åpent og ei 15 cm tykk dundyne, når man sover i et rom med fem andre fremmede, 27 varmegrader og med med et tynt laken som dekke det viktigste. Det kan nesten sammenlignes med hetebølgen i Paris sommeren 2010, da æ Benedikte og Øyvind måtte tulle oss inn i våte hånkleda og bytte på å ligge med beinan ut av vinduet.

Bølgen akkurat før den bryt. Legg merke til sanda som e virvla opp fra grunnen!

utrolig flott katedral i Iquique

Neste by ut va Santiago med syv milliona innbyggera. Etter 26(!!) tima i buss nådde æ hovedstaden! Har egentlig ikke trivdes i storbyan her nede, hovedsaklig pga mye kriminalitet, men Santiago skille sæ ut. Generelt sett e Chile langt mer vestlig enn de to forrige landan og Santiago føltes veldig likt en vestlig, europeisk storby!

Mange flotte parka!

Farlig å møte på det her, med en stappfull sekk

Vanskelig å se kordan sko æ har brukt

Den første, hele dagen va æ innom to museum. Artsmuseumet, som bl.a innehold mange hesteskulptura i stein. Det va ikke helt «my cup of tea», men dela av det historiske museumet va gøy. Desverre va alt på spansk, men den delen med materiariale funnet ved arkeologiske utgravninge va givanes og interessant! Utrolig mye fin keramikk (ikke lov å ta bilda). Ellers gikk dagen hovedsaklig med til å utforske sentrum! Santiago e en veldig estetisk, fin by og det legges trolig mye arbeid i vedlikehold! En av grunnan til at æ ville dra til Santiago i utgangspunktet, va pga den internasjonale teaterfestivalen som pågår i januar. Desverre e de fleste stykkan på spansk med noen få på tysk. De stykkan som va «stum» spilles ikke før midt i januar, og det har æ ikke ikke tid å vente på. Santiago hadde likevel mye anna interessant å by på!

Enda en kjempefin katedral

Den andre dagen gikk æ på utkikk etter «fjellheisen» som går opp til en høyde og gir utsikt utover hele byen, men underveis snubla æ over en dyrehage! Å gå rundt og ta bilda av dyr i bur e ikke det morsomste æ gjør, men e gøy når det koste 30 kr for å gå rundt å se på elefanta, giraffa, krokodille, ape, krypdyr osv. Spesielt gøy blir det med tanke på at du må betale 400 kr for dyreparken i Kristiansand.

Etterpå fant æ fjellheisen og utsikten på toppen va helt vanvittig. Å stå 400 meter over en by med syv milliona innbyggera med klar utsikt til horisonten, gir inntrykk! Det va rett og slett et hav av skyskrapera!

Den tredje og siste hele dagen min i hovedstaden begynte med et kafebesøk på Starbucks, der æ blei spandert en kopp kaffe på av en fra California (født i Taiwan) som bor på samme hostel. Vi hadde en veldig interessant samtale om politikk, økonomi, Nord-Korea osv. I tillegg fikk æ vite mye givanes om Kina og Taiwan, som æ ikke visste fra før. Veldig interessant!  Metrosystemet i Santiago e veldig effektivt og ble brukt for å komme mæ til et svært, flott kjøpesenter på utsida byen. Her ble resten av dagen brukt til vindusshopping, fotografering (ingen bra resultat) og et besøk hos frisøren for å endelig få fiksa på de x ant. fargan æ har i håret fra tidligere misslykka forsøk i Peru.

Subway

hypermoderne

Idag bær det ut til kysten igjen! Faktisk for siste gang før Miami!

Sørover

Kategori: Chile | 0 kommentarer » - Publiser søndag 1. januar , 2012 kl. 19:59

Friheten som kommer med å ikke ha en returbillett e utrolig deilig, men da billetten va bestilt og æ innså at tid og penga va i ferd med å renne ut, fulgte det også med en helt anna type reising. Plutselig blei æ nødt å planlegge for å forsikre mæ om å få med mæ de tingan æ aboslutt vil se.  De to siste byan ble utforska i løpet av fem uke og nu har æ plutselig åtte bya i løpet av de fem neste.

Å komme over grensa til Chile innebar å tre over i en ganske ny verden. Plutselig føltes omgivelsan veldig fredelig og rolig. Følelsen av å kunne gå i grønnsaksboda uten innfødte som som «amiga, amiga» bare du løfte blikket, e veldig befiranes. Da æ ankom mitt første hostel i Chile, spurte æ også eieren om området rundt her va trygt og det æ fikk til svar e ganske bekreftanes på min noe paranoide holdning som har bygd sæ opp underveis; «Du e ikke i Bolivia eller Peru!». Æ kunne senke skuldan litt lengre ned enn æ har gjort på lenge.

Fire daga hadde æ til «rådighet» i min første by, Arica. Det e full sommer her, og alt, alt for varmt for min smak. Den første dagen min leide æ en sykkel og sykla mæ en tur langs havet og inn til sentrum. Gågata va utrolig fin med veldig mye folk og koselige butikka, men det som absolutt va mest sjarmeranes va omgivelsan rundt fiskemarkedet nede ved havet. Pelikana og sjøløve i en koloni med sjøkanten som lagde et evig leven – veldig underholdanes. Her møtte æ også på to veldig snakkeglade, eldre menn som fikk det for sæ at æ va usedvanlig god i spansk. Etter demmes ønske måtte æ snakke spansk til dem, mens de svarte på engelsk for at vi begge skulle få litt «faglig» utnytte av samtalen. Da de veldig gjerne ville ha mæ med på kjøretur til en koselig restaurant, måtte æ likevel takke høflig nei.

Nyttårsaften ble feira på stranda med en hel gjeng koselige folk. Planen va egentlig å ta det veldig rolig med ei bok, men etter gjentatte invitasjona heiv æ mæ med en tur ut. Kvelden begynte i ei leilighet, ikke langt fra sjøen, der en gjeng surfegutta hadde slått sæ ned. Bl.a va det faktisk to missjonæra fra Sverige, en på 19 og en på noenogtyve, og en chilener som hadde vunnet en surfekonkurranse i Stavanger. Årets siste solnedgang va utrolig fin og da året bikka over va vi alle samla nede på stranda. En veldig koselig kveld! Akkurat som med jula (at peruvianeran feire sammen ute på gata), så feira også chileneran nyttårsaften med høy stemning nede på stranda. Her va det ikke bare snakk om raketta, men vi va omringa av chilenera som har rigga sæ opp med bord og stola, kledd i ville kostyma, grilla, dansa, spilte musikk og satt og skålte med champagne rundt store koltbord.
Høy stemningsfaktor!


GODT NYTTÅR!

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.