Vått & rått - Peise rundt i verden
Bloggnorge.com // Peise rundt i verden
Start blogg

Peise rundt i verden

Marie Kvalheim Nilsen

Vått & rått

Kategori: Indonesia | 5 kommentarer » - Skrevet onsdag 3. mai , 2017 kl. 02:10

F I S K E M A R K E D


Jeg kjente at fiskesloet trakk inn i adidas skoene. Fiskevannet rant i strie bekker bortover asfalten, inntil det fant veien til et kumlokk som slukte det med god apetitt. Menn med svette, nakne overkropper og utgåtte gummistøvler kom straks skvulpende med baljer med ny påfyll. Det var ikke en tørrlagt flekk i syne. Eimen hang stinn i lufta og høye husvegger sørget for å blokkere et hvert påtrengende vindpust.

Noe stakk meg i rumpa.
Jeg fikk vridd litt på hodet og så at det var halefinnene til noen imponerende sjømonstre – nattens fangst var klar for palmeoljen, etterfulgt av konsumpsjon på kveldsmarkedet. Men det var ikke plass til å flytte seg en cm, så halefinnene fikk bare stikke.
Værre var det at jeg sto med rumpa i fiskedisken deres.

Noe traff skoen min.
Jeg så ned og fikk se at den ene baby-blekkspruten etter den andre stupte ned mot joggeskoene. Avsenderen hadde allerede forsøkt å holde en lengre samtale på haltende engelsk. Var dette en eller annen bisarr form for flørting? Ikke vet jeg, men fra øyekroken kunne jeg se at han gliste.  Uansett årsåk; Jeg hadde åpenbart plassert meg nøyaktig på den flekken hvor «for små blekksprut» skulle ligge – ettersom asfalten under skoene mine allerede var full av små, avviste sjødyr. Jeg fikk flyttet meg en liten halvmeter, men gubben ved siden av meg dusjet de lyserosa slengbuksene mine med fiskevann. Jeg savnet oljehyre og vikingstøvler. Bak meg begynte noen og hoie inn i øret mitt. Jeg sto tydeligvis i veien – igjen. Fisken måtte fram og jeg sperret eneste passasje. Og ettersom jeg utvilsomt ikke gjorde nytte for meg, var det ingen nåde.

System i kaoset har aldri gitt mer mening. Alt hadde sin respektive plass. Ingen nølende miner, ingen vaklende steg. Logistikken og sorterings-prosessen ble håndtert med en presisjon selv den mest ihuga ordensperson ville latt seg imponere av. Fisk og skalldyr fløy rundt ørene mine, men det var ikke snakk om at det ville treffe meg – om det ikke var gjort med intensjon.

                Dette var pasar ikan Pabean og jeg var i ekstase over å ha funnet det jeg lette etter.

Til tross for den heftelsen jeg utgjorde, tok egenrådigheten tok overhånd. Jeg var helt nødt til å se mer av dette.
Kroppspråket deres avslørte at de ikke kunne begripe hva jeg hadde å gjøre på denne kanten av byen. Og det var tilsynelatende ikke veldig mange bleike blondiner i rosa bukse som hadde tatt turen innom tidligere.
Kanskje ingen, men jeg var fortryllet. «Hello mister! Mister! Selfie ya?». Overalt var det tilrop og jeg utgjorde et godt pausenummer i den trykkende heten. Mannfolka insisterte på å holde opp den ene fisken etter den andre; som for å gjøre «jobben min» med fotografering litt enklere. De trodde naturligvis at det var fisken jeg hadde som mål å foreviggjøre og jeg hadde ikke hjerte til å senke kameraet der de sto å posserte.  «Mau orang, tidak mau ikan» – «jeg vil ha mennesker, ikke fisk». Det var så langt vokabularet strakk etter tre måneder i dette landet. Og det var helt tydelig at formidlingsevnen min ikke strakk til, for guttene responderte med å gå over til å vise meg kjempe-rekene sine – «cumi besar, mari cumi besar ya!»

 


G R Ø N N S A K S M A R K E D

Etter å ha plaget de nok, plasket jeg meg vei videre innover og entret grønnsaksdelen av markedet. Til tross for knappe 40 tilbakelagte meter, var det både melkevei og solsystem i mellom disse to delene av markedet. Jeg var kommet til damenes domene og stemningen endret seg umiddelbart. Støynivået var halvert og tilropene gikk over i nyskjerrige blikk og tiskring seg imellom.  Fiskeeimen ble erstattet av løkstøv og jeg hostet og harket i kor med damene med hijab som skrelte løk i lysets hastighet.

Fruen ved siden av meg ville for alt i verden tilby meg å sove hos henne. Hun ville ikke gi seg før jeg hadde klart å formidle at jeg allerede, dessverre, hadde betalt for overnatting et annet sted.

Avslutter med en liten filmsnutt.
Her har jeg begitt meg ut på noe jeg overhode ikke mestrer, så dere får bære over med meg.

 

Annonser

Kommentarer

  1. Marie sier:

    Takk for superkoselige tilbakemeldinger! :D

  2. Ole og Kari sier:

    Du tar så flotte bilder og skriver så levende at man føler at man er der. Må si meg enig i at jeg tror jeg ville foretrukket grønnsakene… :-)

  3. Karen ifra Øksfjord sier:

    Æ digge det hær Marie! Trivelig lesning, håpe alt står bra til uti verden😃

  4. Pappa sier:

    Blogginnlegg av den gode gamle sorten, jeg kjente nesten fiskelukten.

  5. mariemamma sier:

    Her var det yrende liv-og du hadde det som plommen, midt opp i og tett på fiskevann, fiskelukt og sjømat i alle varianter. Trur æ hadde foretrukke grønnsaksavdelingen ;)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.