Bloggnorge.com // Peise rundt i verden
Start blogg

Peise rundt i verden

Marie Kvalheim Nilsen

Mor Ganga

Kategori: India | 3 kommentarer » - Skrevet torsdag 7. januar , 2016 kl. 12:30

I tradisjon tro er det på tide å oppdatere litt! Jeg har vært i India i 10 dager allerede, men det har vært full rulle fra morgen til kveld. I løpet av og i etterkant av forrige tur til (eur)Asia har mitt forhold til bloggen gradvis endret seg. Jeg har ikke lengre like stort behov for å «rydde tankene» og skrive detaljerte skildringer av omgivelser og hendelser, men på etterspørsel fra familie vil jeg likevel prøve å skrive litt. Mitt forhold til hobby-fotografering har også endret seg; Jeg har blitt mye snevrere og min foto-lidenskap dreier seg nå nesten utelukkende om mennesker, særlig fra den mest ufordelaktige delen av samfunnet. Innleggene vil domineres av bilder, som i mine øyne ofte vil være langt mer skildrende enn ord.

DSC00339

IMG_7080

DSC01136

DSC01133

DSC01178

Ettersom jeg hovedsaklig skriver denne bloggen for meg selv og mine nærmeste, kommer jeg ikke til å forklare noe særlig omkring omstendighetene rundt turen. Men årsaken til at jeg nå befinner meg i India, er fordi mitt andre semester på universitetet begynner med et feltarbeid i Sri Lanka og jeg og Ina Marie Sigurdsen bestemte oss for å utnytte sjansen til å reise, når vi likevel måtte betale oss ned til Asia.

12528163_10153205713925723_180661738_n (1)

12507056_10153204282160723_1909504376_n

 

12483509_10153205712540723_1112052785_n

12483489_10153205714535723_412546804_n

12539988_10153205709895723_47287305_n

12498552_10153205709500723_1963151604_n

Taj Mahal i Agra er regnet som verdens flotteste byggverk. Det ble bygget på 1600-tallet til minne om mogulens avdøde kone. Over 20 000 arbeidere ble hentet inn og bygget sto ferdig i løpet av i overkant 20 år. Til tross for en skare av turister og pågående restaureringsarbeid, gar Taj Mahal et overveldende inntrykk. Det enorme byggverket er i massiv marmor og utskjæringene er fantastisk intrikate. Veggene både på innsiden og utsiden er dekorert med sammenhengende blomsterborder, hvor hver og en blomst er satt sammen av mange ulike komponenter i stein, hver med sin naturlige farge. Perfeksjonismen bak alle detaljene er ulikt alt annet jeg har sett, og det mest fornuftige ville være å fornekte at et slik mesterverk var mulig for 400 år siden.

IMG_7102
Seansen for å komme inn på området var veldig segregerende; Egen kø for utlendinger – som i realiteten ikke var noen kø, fordi de fleste turistene var indere. Med andre ord gikk vår kø som en gapende åre tvers gjennom de som allerede hadde stått lenge og ventet i solsteiken. Klisjeaktig meldte behovet seg for å titte skamfullt ned i bakken helt til vi var inne. Den åpenbare nedprioriteringen av de innfødte var pinelig.

IMG_7086

IMG_7088

IMG_7095

IMG_7106

I flere år har jeg drømt om å besøke Varanasi i Nord-Øst-India og byen var alt det jeg trodde den vil være, bare gange to. Varanasi (og Ganges) er for hinduismen det Mekka er for islam. Ved å dø i Varanasi tror hinduistene at de vil bryte sirkelen av gjenfødelse og gå direkte til Nirvana. Dette gir byen et utrolig spesielt preg – på godt og vondt. Man kommer voldsomt tett på død og liv og for en tilbakeholden europeer med et distansert forhold til død og en følsom nese bød byen på inntrykk som var relativt tungt fordøyelige. Utvilsomt topp 10 av alle byer jeg har vært i.

DSC01295

DSC00601

DSC00365

DSC00756

DSC01013

DSC01065

DSC01312

DSC01151

DSC00250

Selv om kastesystemet for lengst er erklært ulovlig, lever det mange steder i beste velgående. Ved kremasjon blir forskjellene veldig fremtredende! Man kunne sannsynlig vis bodd i Varanasi resten av sitt liv uten å forstå seremonien, men enkelte ting klarte vi å fange opp. Noe av det mest åpenbare er at penger og velstand spiller en stor rolle. Rikdom innebærer godt treverk til kremasjon (sandal-wood), parfymering, blomsterkranser, stor omgangskrets og egne arbeidere (de urørbare-laveste kasten) som vil utføre seremonien for deg. Ikke minst vil man ha råd til nok ved, slik at hele liket rekker å brenne opp + at man får en god plassering på ghatsene (trappesatsene ned til Ganges).

DSC01316

 

DSC00556

Seremoniene skjedde i full offentlighet, uten noen form for avgrensing eller begrenset adgang. Kremasjonene varte hele døgnet og det brant alltid flere bål om gangen. Noen av bålene var forlatt og tilbake lå bare en haug med glødende aske, men hele tiden kom det nye lik  gyngende på hjemmesnekrede bårer. De ble båret gjennom de trange gatene i sentrum mens de koret samstemte mantraer. Helt eller delvis tildekket ble likene pakket inn i store «sangthansbål» og det ble jobbet iherdig med å få kroppene til å ta ordentlig fyr. Dette viste seg å være en avgjørende og stressende affære fordi veden er dyr og det vil være dårlig karma og måtte sende levningene ned Ganges med intakte kroppsdeler. Disse tradisjonene blir særlig spesielle med tanke på at Ganges også er den primære kilden til klesvask, tannpuss, kroppshygiene, meditasjon, gymnastikk og kortspill.

DSC00306

DSC00311

DSC00289

DSC00261

DSC01291

DSC00928

DSC00927

DSC00536

DSC00622

DSC00953

DSC00940

DSC00654
Til tross for det absurde ved faktisk og stå så nærme bålene at vi måtte rygge pga varmen og det faktum at hår og klær ble fullt av menenske-aske, var noe av det mest bissarre og være tilskuer til alt som hendte rundt seremoniene. Midt blant eldoradoet av døde menneskekropper var det vannbøfler som spaserte rolig rundt, geiter som gresset, hunder som koste seg i de varme askehaugene, kyr som drakk fra Ganges og barn som fløy drager -akkurat som om likene de balanserte mellom var sølevann som burde unngås.  Ingen svartkledde, ingen gråt, ingen taler. Noe som virker naturlig når man innser at de faktisk feirer at nettopp deres onkel eller bestemor fikk sovne inn i det alle helligste: Varanasi, ved mor Ganga.

DSC01233

DSC01089

Vi tok et 15 timers nattog tilbake til Delhi og har et par dager igjen her. Selv om jeg likte Varanasi bedre, gir Delhi et umettelig behov av å se mer. Kontrastene er så skarpe at man bokstavelig talt kan stå med den ene foten i overveldende rikdom og den andre i dyp fattigdom. Dette er andre gangen jeg er i India og jo mer jeg ser desto mer innser jeg at det er som å tisse i havet. Det er absurd, men India gir meg følelsen av å komme hjem. Det blir garantert flere turer hit. Sannsynlig vis da med min bedre halvpart som også har forelsket seg i dette enorme landet.

 

Annonser

Kommentarer

  1. Ole & Kari sier:

    Takk for at du deler opplevelsene dine med oss!

  2. pappa sier:

    Fint supplement til dine tidligere blogginnlegg.

  3. Mariemamma sier:

    Godt blogg-innlegg og mange fine bilder:)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.